Generalen på Bringsvær og graven i Fjære kirke

Erasmus Dietrichson ble sjef for 1. vesterlenske regiment i 1724 og bodde fra da av på gården Bringsvær i Fjære. Gården ble skrevet Bringsverd den gangen. Forgjengeren, oberst Steen Christensen Blix, hadde bodd der og døde der i desember 1722. I 1729 kjøpte Dietrichson gården av Kronen. Lokalhistorikeren Johan Anton Wikander skriver i «Begravelser i Fjære kirke» fra 1988 at han fortsatt huskes som «Generalen på Bringsverd».

Graven. Da generalen døde i 1737, ble han satt ned i kirkens gravkjeller 15. august. Rommet under kirkegulvet i Fjære er ikke en egentlig gravkjeller. Det deles i to av fundamentene til den gamle korbuen, med en stor kjeller under skipet og en mindre under koret. Der står 26 kister, ti under koret og seksten under skipet. Dietrichson fikk et nytt gravsted under den søndre veggen, og kirken fikk 20 riksdaler. Wikander mener at gravstedet ble bekostet av generalen selv som familiegravsted og første gang ble brukt da han døde.

Fanen. Over graven hang det til 1876 en fane med en lang innskrift. Den kalte ham generalmajor, brigadier og oberst, og fortalte at han var født i København i 1673 og døde på Bringsvær i 1737. Den har også et vers, med linjen «Frygt Gud, vær kongen tro». Stamtavlen fra 1882 sier at fanen falt sammen og at restene skulle sendes til universitetet.

Hvem som ligger der. Ved restaureringen i 1951–52 gravde man bort litt sand i gravstedet og fant en tinnplate på kiste nr. 25. Den hører til sønnen Johan Peter Dietrichson, premiermajor ved 1. vesterlenske regiment, som døde i Grimstad 14. november 1760. Plata henger nå i våpenhuset. Den sier at han ble født på Gudum kloster i Jylland i 1717, mens stamtavlen fra 1882 har 1712. De to andre kistene i gravstedet, nr. 24 og 26, er kvinnekister. Wikander mener at det er generalens hustru, Edel Hylleborg Grubbe, og datteren Anna Hedvig, men ikke hvem som er hvem. Anna Hedvig døde på Bringsvær 11. november 1759 og ble begravet 15 dager senere, noe som tyder på at liket ble balsamert for å settes i kjelleren. Edel Hylleborg døde på Bringsvær 24. mai 1762. Ifølge skiftet døde hun fattig, og hun ble begravet 7. juni.

Generalens egen kiste er trolig borte. Da arkitekt Holger Sinding-Larsen undersøkte kirken i 1937, var det fire voksenkister i to lag og to barnekister i gravstedet. Nå er det tre voksenkister. Tidligere ble nr. 26 regnet som generalen og nr. 24 som generalinnen med et lite barn i armen, men Wikander forklarer at barnet er hentet fra en annen kiste. Han mener at generalens kiste ble fjernet da kjelleren ble ryddet, og at restene av en umalt kiste fra 1700-tallet under skipet kan være den. Generalen selv har da trolig havnet i fellesgraven under prekestolen. Det er en slutning, ikke noe som er dokumentert.

Folk kunne komme ned i kjelleren og se «de balsamerte» til omkring år 1900. Dikteren Vilhelm Krag skrev om et slikt besøk i en novelle fra 1930.

Tradisjonene. Wikander hørte flere fortellinger om generalen. De er tradisjon, ikke dokumentert historie. Generalens hustru skal ha forlangt respekt og latt postmesteren i Arendal vente to timer, slik han hadde latt tjenestepiken hennes vente. Hun klaget til regjeringen i København, og postmesteren måtte reise til Bringsvær og be om unnskyldning. Generalen skal ha satt ut gjedde i Temsevann og ødelagt ørretfisket. På dødsleiet skal han ha sparket i stykker fotenden av senga og ropt: «Det er ikke å dø foruten kuler og krutt!» «Generalens dagbok» skal ha vært i bygda, men ingen har funnet den.

Wikander gjengir også tegninger av generalen og hustruen fra slutten av 1800-tallet, utført etter malerier. Hvor maleriene er nå, står ikke i artikkelen.