Lorentz Dietrichson

Lorentz Henrik Segelcke Dietrichson ble født i Bergen 1. januar 1834 som eneste barn av bankbokholder Fredrik Dietrichson og Marie Heiberg Dahl. Han hører til grenen etter Bernt Fröchen Dietrichson.

Han tok examen artium i 1853 og begynte på teologi, men la den fra seg omkring 1858. Han ble kjent som dikter og kritiker, og i 1860 eller 1861 ble han dosent i estetikk og nordisk litteratur i Uppsala. Fra 1862 til 1865 bodde han i Roma, der han ble kjent med Bjørnson og Ibsen. I 1866 ble han amanuensis ved det nye Nationalmuseum i Stockholm, og da gikk han over til kunsthistorie. I 1869 ble han professor i Stockholm.

I 1875 ble han utnevnt til professor i kunsthistorie ved universitetet i Kristiania. Det var den første stillingen i faget i Norge. Han var medstifter av Kunstindustrimuseet i 1876, ledet Skulpturmuseet og satt i styret for Nasjonalgalleriet. I 1886 kjøpte han Nore stavkirke i Numedal for å hindre at den ble revet, og gav den videre til en stiftelse i 1890.

Blant verkene hans er «Den norske Treskjærerkunst» (1878), «Adolph Tidemand» (1878–79), som var den første monografien med verkskatalog over en norsk kunstner, og «De norske stavkirker» (1891–92). Memoarene «Svundne Tider» kom i fire bind mellom 1896 og 1917 og regnes som en klassiker. Hustruen illustrerte dem.

Han giftet seg 31. mars 1862 med maleren Mathilde Bonnevie. Datteren Honoria ble født i 1863 og ble lege. Dietrichson døde i Kristiania 6. mars 1917 og er gravlagt på Vår Frelsers gravlund. Portrettet på denne siden er malt av Mathilde.